En høstdag i 2014 dukka tanken om å gå Finnmarksvidda på langs på ski opp. Slik begynte det som skulle bli en utrolig fin og innholdsrik tur til det vakre nord...
Uker og måneder gikk fort. Styrketrening, intervalltrening og dekktrening gikk overraskende greit. Innkjøp av diverse turutstyr, kart, flybilletter og diverse bookinger også. ;) Google, youtube og blogger ble trålet. Så var dagen her. Den store pakkedagen.
Slik så stua da ut....
Planleggingen...
Vi skulle gå med hver vår pulk, og reiseruta var i grove trekk slik:
Avreisedag: Fly Kjevik - Oslo - Tromsø - Alta.
Planen var videre å ta flybuss til Thon Hotel Alta hvor vi skulle overnatte første natta, før selve skituren startet. Reisedagen skulle videre brukes til de siste forberedelser hva gjaldt valg av rute, og innkjøp av fuel (som ikke er lov å ha med på flyet).
Så var det planen for selve skituren:
Dag 1: Taxi opp Stilladalen. Gå fra Stilla til Jotka Fjellstue. Hvor langt opp fra Alta vi kom med taxi var uklart, da vi ikke var sikre på hvor langt inn veien ble brøyta vinterstid. Men hva gjorde det, vi hadde jo hele dagen på oss.
Dag 2: Gå fra Jotka Fjellstue til et sted på vidda hvor vi skulle overnatte i telt.
Dag 3: Fra et sted på vidda til Nedre Mollisjok Fjellstue.
Dag 4: Fra Nedre Mollisjok Fjellstue til et sted på vidda hvor vi skulle overnatte i telt.
Dag 5: Fra et sted på vidda til Ravnastua Fjellstue
Dag 6: Fra Ravnastua Fjellstue til Assebakti eller Karasjok, alt avhengig av føre og bussforbindelser. Sistnevnte er heller begrenset i Karasjok. Vi visste til måtte rekke den ene bussen som gikk søndag kl 14.30 tilbake til Alta. I nøden fikk det bli en natt til i telt.
Dag 7: Reservedag i tilfelle vi ble værfaste på vidda. Greit å rekke flyet hjem... Hvis ikke den ble brukt tenkte vi å leie oss en bil og ta en tur opp til Nordkapp.
Hjemreisedag: Fly hjem fra Alta.
Turen begynner...
Dag 1: Avreisedagen.
Vi våknet av vekkerklokka kl 03.30. Vi hadde fly kl 06.20, og i og med at vi skulle rekke både parkering og å sjekke inn spesialbagasje (2 pulker og 1 skipose) ville vi være ute i grei tid. Bilen var pakket ferdig kvelden før, så det var fort gjort å komme seg av gårde. Vel fremme på flyplassen gikk alt overraskende greit. Vi hadde ringt SAS på forhånd for å sjekke priser på frakt av pulker og ski, i frykt for å få sjokk ved innsjekk. Men, alt gikk strålende og i tråd med det vi hadde fått oppgitt på telefon. Det skal de ha, de er gode på service på Kjevik!
Vi landet i Alta noe forsinket. Uvær i Tromsø gjorde at alt ble forskjøvet. Fra Tromsø og opp fløy vi med Widerøe, et lite propellfly hvor han ene passasjeren som ble dårlig underveis og satte seg foran, ble bedt om å flytte bak igjen før landing, da flyet var noe "følsomt for vekt"! Ok! Betryggende... I tillegg var det visst "noe med noen ski og pulker".... Lite lasterom og stor last med andre ord. Men, det gikk nå greit likevel.
Så var det flybussen. Flybussen, ja. Den hadde så klart reist for lengst, så da var det bare å ringe en maxitaxi. En hyggelig kar dukket opp med bilen sin kort tid etter. Inn med bagasjen og så bar det videre inn til sentrum.
Vel innsjekket på hotellet fant vi ut at det var like greit å få unnagjort innkjøp av brensel til turen. Vi bodde vegg i vegg med Alta Amfi, og regnet derfor med at det kom til å gå smertefritt. Tips til andre som eventuelt planlegger tur: Sjekk opp tilgjengelighet på fuel på forhånd hvis dere, som oss, reiser opp uka etter Finnmarksløpet! Sportsbutikken var helt ribbet, og det var tomt på lager. Flott! Etter ca 5 minutter med tendens til panikk og tanker om forestående kuldenetter, fant vi heldigvis fuel på en annen butikk på senteret. Sånn, da var vi klare for tur.
Dag 1 av skituren: Solkrem (skulle vise seg å være feil valg)
Vi stod opp til nydelig sol over Alta. Fantastisk. Veldig klar for å komme i gang med turen! Maxitaxi var bestilt til kl 09. Siden vi ikke visste hvor langt vi skulle gå denne dagen var det greit å komme tidlig i gang. Dessuten visste vi at det uansett ble noe tid i taxi opp til Stilla, som er ca 30km. Samme taxi og sjåfør som dagen før kom og hentet oss. Han var nok ikke lokalkjent på vidda, men godt nok kjent til at han fant stedet han mente var et greit startpunkt.
Da hadde vi kjørt 35km fra Alta, og kom opp til vannet Stuorajavri. Gradestokken viste -9, det var overskyet, vind, og snø i lufta. Ikke akkurat den starten jeg hadde håpet på, men ok. I dag ble det uansett en kort etappe. GPS-kart over Troms og Finnmark var kjøpt inn i anledning turen, og så vidt testet ut på hotellet (i og med at den må kalibreres i området som dekkes av kartet). Nå skulle den imidlertid vise seg å være blank. Enda bedre start... Vi hadde jo papirkart og kompass med, men av en eller annen grunn liker jeg best å gå på GPS-kurs, og heller sjekke den opp mot kartet.
Vi prøvde å bytte til det andre GPS-kartet, siden vi hadde 2 ulike. Et for Troms og et for Finnmark. Etter diverse prøving og feiling, og kalde fingre og tær, løste det seg heldigvis. Problemet var noe dårlig kontakt mellom brikka og selve GPSen. Da var vi vel klare? Nei, vent. Kamerastativet. Oppstillingsbilde ved turstart måtte jo til....
Så var vi i gang. Klokka viste 10.15. Over vannet var det kvistet løype og scooterspor. Veldig kjekt, siden sikten var heller begrenset til tider. I tillegg var snøen løs, og utenfor sporet sank både vi og pulkene godt nedi, så det ble tungt å gå.
Det tok ikke lange tida før vi fikk varmen. Vi gikk på fjellski med kortfeller. Pulkene veide vel henholdsvis ca 35 og 40-45kg. Vi gikk i rolig tempo og tok de stopp vi følte for. Vi hadde jo hele dagen på oss, og det skulle ifølge kartet ikke være mer enn ca 8 km inn til første fjellstue.
Vi ankom Jotka kl 13.30. Da hadde vi gått 8-9km. Vi er begge godt kjent med DNT-systemet på betjente hytter, og hadde nok sett for oss noe av samme opplegget. Det skulle vise seg at vi var eneste gjester denne natta. De fleste skigåerne kommer visst først i april-mai. Vi fikk tildelt hytte, og begge syntes det var luksus å få sitt eget sted for natten. Hytta hadde to identiske deler, hvor vi hadde den ene. 2 køyesenger (4 soveplasser), en hems, kjøkkenkrok med gass, vedovn og strøm (på aggregat som ble slått på om kvelden). Dermed var jeg sikret opplading av speilreflekskamera, Go-Pro kamera, mobil og batteribank... Små gleder... ;)
Etter å ha fyrt intenst i 2-3 timer, sittet med ekspedisjonsjakker på innendørs, samt drukket kakao, begynte vi så smått å få varmen. Sola tittet frem, og vi tok en tur ut for å sjekke ut området. Et vakkert sted. Virkelig. 19 hunder hadde de også, familien som dreiv stedet.
Jotka fjellstue er en av de 3 siste Statens fjellstuer i Norge. Fjellstuene ble etablert i 1840 hovedsaklig fordi statens folk som prest, lensmann, lege, kemner osv. skulle ha en overnattingsplass i sine ærender over vidda. Dagstappene mellom stuene ble da satt til ca. 3 mil av hensyn til tiden det tok å vandre til fots eller med hest og kjerre. Reinsdyr ble også brukt til transport. Jotka fjellstue ble ikke brent under krigen og har fremdeles gammel bebyggelse stående. De eldste husene er fra 1878. Den personen som styrer fjellstua kalles oppsitter og er en stilling som går i arv fra familie til familie. I dag er dette Steinar Kristensen og hans familie.
Til tross for at vi var eneste overnattingsgjester denne kvelden disket Steinar opp med nyyyydelig middag. Reinskav, viltsaus, poteter, grønnsaker og rørte tyttebær. Til dessert fikk vi moltekrem og krumkake. Måltidet får terningkast 6!!
Mette og gode tuslet vi tilbake til hytta. -19 grader ute, og rød ring rundt månen. Tidlig kveld.
Dag 2 av skituren: Kuldekrem
Våknet kl 04.30. Kaldt. Lå en halvtime og lurte på om min mann var våken, og om han hadde planer om å stå opp å fyre. Det så etter hvert dårlig ut, så jeg tok mot til meg og krøyp ut av soveposen. Sov litt til, før vi stod opp kl 07. Ute var det overskyet, vind, men likevel klart og greit sikt. Bra. -11 grader.
Vi hadde bestilt frokost til kl 08. Vi kom til varm hovedhytte, og nydelig dekket frokostbord. Hjemmebakt brød og godt pålegg. Luksus. Smurte med oss god niste som variasjon til alle Real Turmat-måltidene vi skulle ha på turen. Tilbake på hytta kokte vi opp vann så vi fikk fylt drikkeflasker og begge termosene. Varm drikke skulle vise seg å bli alfa og omega på turen. Kuldegradene ute gjorde at innholdet i drikkeflaskene ganske fort frøys til slush.
Vi var klare til avreise kl 10. Goggles og balaklava på. Vi gikk innover. Variert terreng, lett kupert. Været var skiftende: Fra sol og vind, til skyet, med snø og vind. Vi hadde flere små stopp innover, det tok vi når det passet oss. Passet på å drikke, og å få tatt bilder. Gikk fortsatt i kvistet løype. Prøvde oss off-piste, men merket fort hvor mye tyngre det var å gå der. Sank til midt på leggen og oppover i løssnø.
Så langt ingen gnagsår. Heldigvis. Kom til Ieasjavri, Finnmarks største innsjø. Den tok det tid å komme over!! Vi tenkte lenge at vi skulle rekke helt over før vi slo leir, men da klokka var 17.30 fant vi det best å finne et sted å slå opp teltet. Da var vi både slitne og klare for camp. På en øy på Iesjavri ble teltet rigget i superfart, og levegg bygget, siden det blåste en del.
Vi hadde med liggeunderlag i celleplast som vi la under Exped Downmat Light 9cm. Sistnevnte var kjøpt inn for anledningen. Vintersoveposer og lakenposer. Ullundertøy, luer og votter. Sånn. Da var det bare å prøve å sovne. Men, jeg frøys. På rumpa. Lå en stund og kjente på hvor mye jeg frøys, før jeg fant ut at noe måtte gjøres. Så... En Ulvang-genser og en TYKK ekspedisjonsjakke i dun under rumpa, da kom det seg! ;) -20 grader ute.
Distanse: ca 20km.
Dag 3 på skitur: Solkrem!
Jeg sov mange ganger den natta. ;) Puta, som bestod av en pakkpose, dro oppover, mens jeg trakk sørover i teltet. Vel. Alt har sin sjarm. Å våkne morgenen etter var faktisk en god opplevelse. Klokken viste 06.30. Jeg var god og varm. Jeg kunne se at sola skinte på teltet. Det var vindstille ute. Det lovet bra! Innsiden av innerteltet var teltet dekket av rim som drysset ned i ansiktet hver gang en av oss kom borti teltduken. Friskt. Men teltlivet er ganske greit også.
Vi åpnet veggen ut til ytterteltet. Der var det kaldt! Vi smelta snø til dagens frokost som bestod av Real Turmat, ett par kjeks og vann blandet med Fres. Smakte himmelsk.
Deretter ble campen demontert, og klokka 9.40 var vi klare for nye kilometer på ski. Fingre og tær hadde rukket å bli iskalde under nedpakkingen. Neglsprett. For å få varmen tok vi raskeste vei ned til den kvista løypa, hvor vi kunne holde et godt tempo så vi fikk varmen.
Snart forsøkte vi oss på off-piste igjen. For min del ble det snarlig retur. Blytungt, og kroppen hadde fortsatt ikke helt kommet i gang. Vi kryssa resten av Iesjavri. Gikk videre over vidda, forbi Øvre Mollisjok, som er en annen av de tre Statens Fjellstuer som er igjen i Finnmark. Vi hadde bestilt overnatting på Nedre Mollisjok, en privat hytte 5 km lenger sør, betjent.
På vei ned oppdaget vi plutselig et dyr som lusket over snøen langt der fremme, sikkert 2-300 meter unna. En mørk, ganske stor skikkelse, med lut holdning. Jeg hadde før avreise fått med meg mediaoppslagene om at det var sett ulv under Finnmarksløpet, så i en 5-10 minutter levde vi i spenning om det var denne vi nå gikk mot. Den stoppet, kikket etter hvert på oss, gikk litt til...
Dyret hadde tilsynelatende god tid, så god at vi rakk å hente frem "super-zoom"-objektivet til kameraet. Det skulle vise seg å være en rev. Margit sin rev, ble vi senere fortalt... Margit er oppsitteren på Øvre Mollisjok, og denne reven holdt seg visst mye i området. En flott opplevelse ble det uansett.
Vi ankom Nedre Mollisjok ca kl.16.30. Sola var akkurat på vei ned. Utrolig flott ute. Det er alltid litt spennende å komme til nye hytter. Man vet jo aldri hva som venter en. Først kom det et lite propellfly rett over hodet på oss. Såg ut som det skulle lande like ved hytta, men det fløy videre.
Vi trasket opp de siste meterne. Et velkommen-skilt tydet på at vi var kommet til rett sted. Det var mange bygninger på området, så var jammen meg ikke lett å vite. Vi banket på, men hørte ikke noen svare. Tillot meg å gå inn, og ropte inn. Langt borte hørtes et hallo, og klirring i kopper og kar. Ok, tenkte jeg, da kommer han nok.
Tiden gikk. Ingen kom. Skulle vi bare gå inn? Vi ventet litt til. Var liksom så tiltak å ta av alt tøy, hvis det skulle være feil sted. Så kom han. Per. I samebukse og samesko. "Kom inn!"
En fantastisk kul type. "Æ var ute på ski en tur, men så hørte æ at dokk va på vei nedover, så da måtte æ snu. Æ ville jo lage vaffla til dokker!" Knallgode, rykende, varme vafler kom kort tid etter på bordet. Det samme gjorde kaffikjelen, brunosten, syltetøyet og rømmen. Så satt vi der, vi tre, og praten gikk løst fra første start. Vi var også her de eneste gjestene denne ettermiddagen. Etter vaflene kom han med tørka reinkjøtt, som ble kuttet med samekniv rett på bordet. Knallgodt.
Det ble turens beste kveld. Badstu, kald dusj (hva gjør vel det, dusj er dusj), bidos med hjemmelaget brød til middag, og molter med creme fraiche til dessert. Utsøkt. Jakthistorier, samisk tradisjon, historie, og vidder. Alt i en skjønn forening. Han lovet oss til og med nordlyset.
Godt utpå kvelden, i 22-tiden, mens praten fortsatt gikk løst, forsvant han plutselig. "Nu må dokk komme! Nu e det her!" Og han hadde helt rett. Et fantastisk nordlys strømmet over en fantastisk klar og kald stjernehimmel.
Jeg visste jo at å fra på kamerastativ over vidda ikke ville være forgjeves... ;) Etter litt prøving og feiling med lukketid og kamera, fikk vi endelig fanget noen av øyeblikkene. Utrolig vakkert.
Distanse: ca 16 km.
Dag 4 på ski: Kuldekrem.
Vi sov på et rom på loftet i hovedhuset. Som vanlig på denne turen våknet jeg tidlig, sånn i 04.45-tida. Varm. Sola skinte inn vinduet. Jeg var spent på dagens vær. For første gang på turen var vi her helt uten mobildekning, så å få sjekket yr var umulig. Jeg visste på forhånd likevel at det var meldt dårligere vær de kommende dagene. Vel, tiden ville vise.
Frokost kl 08. Smakte godt. Etter maten spurte jeg Per om han hadde sjekket været. "Nei. Har du?" Jeg begynte neste å le. Nei, hvordan skulle jeg klart det, tenkte jeg med meg selv. "Det e nu litt vind i dag". Ja, det hadde han helt rett i. Ganske mye vind også. Før vi gikk fra bordet kunne vi høre fra radioen som surret på kjøkkenet, at det meldtes om stengte veier både her og der på grunn av uværet. Ja, ja. Det var i alle fall sikt her, til tross for vinden.
Klokka 9.35 var vi klare til avreise. Det blåste 11-12m/s. Per ville ta turen på scooter og kviste ei løype til oss "opp til krysset", altså opp til hovedløypa. Han ventet uansett mange skigjester fremover, så det måtte gjøres før eller siden. For en service. Han tilbad seg også å ta pulkene på sleden. Men der måtte selv jeg sette en grense. Skulle jeg gå Finnmarksvidda på langs, så skulle jeg forsyne meg dra egen pulk hele veien! ;)
Goggles og balaklava. Hette med pels godt strammet rundt kalde kinn. Det var surt ute. Skikkelig surt. Vi hadde vinden bakfra/fra sida. Til tross for ull og Gore-Tex ble begge to etter hvert kalde bak på rumpe/lår. Vi holdt oss i bevegelse. Jevnt tempo.
Da vi kom opp til hovedløypa møtte vi en same-familie på scootertur som stoppet med oss. De lurte på hva i alle dager vi gjorde på ski midt oppe på vidda i dette været. Samer er herlige folk. I alle fall de vi møtte. Etter en lengre, hyggelig prat måtte vi videre. Ble fort kaldt å stå stille. Det var meldt liten storm utpå kvelden og natta. Ikke HELT det vi hadde håpet på, vi planla jo å sove i telt den kommende natta. Området vi var inne i nå kaltes visstnok "Hundeviddene", og var kjent for å være lite gjestmilde. Mye vær og vind, og lite le. Flott. De tipset oss imidlertid om ei nødbu en times gang unna som stod ulåst.
Det blåste godt mens vi gikk videre. En rar følelse i grunnen. Man blir gående helt i sin egen lille boble. Hører kun egen pust, og vinden som herjer rundt deg. Sikten var fortsatt god, og ingen nedbør, men snøen føyk likevel godt. Vi holdt varmen, og hadde grei fremdrift.
Da vi kom utpå et vann fikk vi øye på nødbua. Vi valgte å ta oss turen bort til den for å vurdere hva vi skulle gjøre videre. Den lå ca 850m fra løypa, så det ble litt omvei i uværet, men jeg innstilte meg på at det ble en natt på denne bua. Et kav å komme seg bort. Skavler og fenner over alt. Sank ned. Pulken kjentes tung. Men, det gikk nå fremover.
Vel fremme skulle det vise seg at hytta var totalt forsøplet. Virkelig. Det var le for vinden, men det var det. Et bord, 2 benker, 2 køyesenger, med madrasser som måtte være fra krigens dager. Minst. Og et lass med søppel på gulvet. Et øyeblikk tenkte jeg at vi fikk ordne en krok i ytterste del av hytta, men jeg var visst alene om å tenke i de baner.
Etter varm lunsj, varm drikke og andre nødvendige ærender, valgte vi å gå videre. Vi var mette, hadde nok drikke, godt med klær, telt, og brensel hvis været skulle bli verre. Jeg visste også at vi nærmet oss mobildekning igjen, og tenkte at i verste fall får vi ringe oppsitteren på Ravnastua. Der skulle vi egentlig overnatte neste dag. I nøden fikk vi høre om de kunne hente oss på scooter. Men det var i VERSTE fall. Vi satset på å nå Ravnastua allerede samme kveld.
Fra nødbua og tilbake til kvistet løype. Et slit. Noen lange 800 meter. Kraftig motvind. Må ha vært stiv kuling. Minst. Og løssnø. Skavler. Lite bilder fra denne etappen, alt utstyr ble pakket ned. Min mann holdt høyere tempo enn hva jeg klarte. Ropte på han, men det var jo liten vits i dette været. Umulig å høre noe annet enn vinden. Ok. Gikk litt til. Fikk øyekontakt og fikk gitt tegn om at han ikke måtte gå så fort. Fortsatt god sikt, men mye vind. Kom oss tilbake i kvista løype og scooterspor, som for øvrig stort sett hadde blåst bort. Likevel en stor lettelse. Så ventet mye oppoverbakker. Ikke så brutalt bratte, men lange.
Jeg hadde hele turen merket at treningen på både bulgarske utfall, gouble squats eller hva det nå kalles, intervalltrening og dekktrening har gjort godt for denne turen. Det merket jeg ekstra godt i dag. Godt å kjenne at kroppen jobba bra, jeg hadde overskudd, selv om været herjet.
Etter hvert kom vi oss lenger ned i dalen, og vinden løyet noe. Fikk sendt sms til oppsitter på Ravnastua om at vi var på vei, og at vi satset på å nå hytta en dag tidligere på grunn av uværet. Ga også beskjed om at vi hadde ca 8 km igjen i luftlinje. Med vår snittfart i dette været ville det ta nærmere 3 timer. Tenkte det var greit at noen visste at vi var på vei, i tilfelle noe mot formodning skulle skje. Alt gikk imidlertid veldig greit, det tok bare sin tid i vinden.
Rett over kl 19 ankom til Ravnastua. Hodelykta lå fortsatt ubrukt i lomma. Like før ankomst hadde sms fra oppsitteren tikket inn, han var i bryllup i Kautokeino, og var dessverre ikke hjemme. "Men det står et rom klart til dere". O lykke! Vi fant frem til riktig bygning, og riktig rom. Så var det bare å få fyrt opp. Mye og lenge. Kalde og slitne. Tøket tøy. Spiste. Sendte sms hjem til de som hadde fått med seg værmeldingen om at alt stod bra til.
-8 grader nede i dalen, og betraktelig lunere.
Distanse: 29 km
Dag 5 på skituren: Solkrem
Våknet i 07-tiden. Vi hadde sovet godt, godt å komme innendørs. Real Turmat til frokost. Kokte vann og fylte drikkeflasker og termoser som vanlig. Været var overskyet, -6 grader. Det var meldt noe sol utover dagen. Dette skulle, så vidt vi hadde klart å lese oss til å nett før turen, være en grei etappe, og en laaang nedoverbakke ventet oss. Trodde vi.
Vi dro fra hytta kl 9.50. Jeg var sliten, kroppen gikk trått. Mentalt gikk jeg og ventet på nedoverbakken som "aldri" kom. Derimot kom det ganske mye oppoverbakker! Fortsatt sliten. Traff en hyggelig kar som var alene på skitur, han hadde gått fra Finland. Vi snakket lenge. Veldig trivelig. Han syntes visst også det var godt å treffe folk igjen. ;)
Vi kom da frem til slutt, akkurat i det dagslyset var i ferd med å forsvinne. Og FOR et fantastisk sted som møtte oss! Eieren har bygget alt selv. Det var en opplevelse å se alt, alle detaljene. Vi gikk for det "billige alternativet" (kr 1200 pr hytte + sengetøy), og hytta var ubeskrivelig. Vakker, varm, luktet til og med godt, den hadde varm dusj, og twist på senga!
Eieren selv kom og tok imot oss. Da hadde vi passert de 46 hundene, de 9 valpene og den ene pensjonerte hunden som holdt til på området. Vi tok visst ikke hovedinngangen... ;) Vi ble vist hytta, og ble fortalt at middagen var kl 19. Av og til før, av og til etter, de kom å hentet oss når den var klar.
Det var kun 4 andre gjester på Engholm denne kvelden. To par. Et fra Sveits og et fra England. Snakket med de under middagen. og de 3 ansatte da. Alle spiste sammen. Til middag fikk vi en deilig vegetarrett (A`la chili con carne), salat, og spekeskinke. Ene paret hadde vært med på 5-dagers fellestur med hundespann på vidda. Det var visst stort sett slike turer de satset på på Engholm. Sjelden de hadde gjester kun på overnatting, slik som oss. Vi fikk tilbud om å låne badstua (kostnadsfritt, her koster nemlig alt: hytta, sengetøy, middag, transport, frokost, lunsj, badstu, badestamp...).
Uansett. Det var en fantastisk vakker plass. Ikke rart de får god omtale på booking.com. Vi var slitne. Jeg hadde vondt i hofta. Må være alderen. Min mann sovnet tidlig. Jeg satte meg med boka "Truls over Grønland" som fungerte som både lesestoff og notatbok under turen, og skrev oppsummering fra dagen, mens jeg ventet på nordlyset. Mistenkte at jeg kom til å sovne før det eventuelt dukket opp. Det kom ikke. Kl 23 tok jeg kvelden.
Distanse: ca 29km.
Dag 6: Reisedag Karasjok - Alta
Sov i alle fall mange ganger denne natta, om ikke annet. Hadde vekkerklokka på 08, som altså var kl 07, klokka skulle jo også stilles til sommertid denne natta. Trøtt og støl i kroppen. Hadde bestilt sein frokost til kl 09. Smakte utsøkt. Etterpå tok vi oss en runde på området og besøkte hundene. Imponerende bygg og dekorasjon i skikkelig kanadisk villmarkstil. En flott avslutning på skituren.
Vi pakket oss ut av hytta, og hadde booket skyss inn til Karasjok kl 12. Der var det stor dag i ei lita bygd, det var konfirmasjon. Per, altså han på Nedre Mollisjok, hadde tipset oss om dette, og sagt at vi burde ta turen for å få se alle de festkledde samene. Det gjorde vi.
Det var et flott syn. Vi følte oss ikke akkurat festkledde i Gore-Tex, men ok... Allerede på utsiden kom en hyggelig dame bort å sa at vi måtte bare gå inn. Hun fortalte til og med hvordan vi skulle se forskjell på samedrakta fra Karasjok og fra Kautokeino. For en gjestfrihet vi møtte. Over alt (med unntak av dama på flyplassen i Alta - hjelpes..). Jeg møtte til og med kjentfolk i konfirmasjonen!
Kl 14.30 bar det tilbake til Alta med buss, via Lakselv, Porsanger osv. Skikkelig rundreise. Kl 19.15 var vi tilbake i Alta. Rakk akkurat å bestille en pizza opp på hotellrommet til 71 grader nord på TV. Avslapping resten av kvelden.
Dag 7: Reservedag
Sov nok en gang dårlig (hjemme gjør jeg aldri det - hva skjer??). Gjorde seg med en dusj, men sminken lot vente (ja, jeg hadde med diverse sminkestæsj). Det fikk bli i bilen. Ved frokosten satt vi plutselig ved siden av selveste Truls Svendsen! Var jo nesten så jeg løp opp på hotellrommet for å hente boka hans, så han kunne signere den. Men det ble med tanken. Da vi hentet diverse vi skulle ha med i bilen, kom han gående forbi. Han gløttet veldig på pulken.... Mon tro om han var fristet på ny tur?? ;)
Vel. Nok om kjendiser i Alta. Siden vi hadde en dag å gå på hadde vi snakket om å leie en bil og ta turen opp til Nordkapp når vi først var her oppe.
Kl 7.50 stod vi derfor klare utenfor Hertz bilutleie, og håpet at de ikke hadde tatt påskeferie. Vi hadde også funnet ut at det i vintermånedene var fast kolonne ut til Nordkapp, og at denne kun gikk kl 11 og 12. Videre var vi noe bekymret for værforholdene over Sennalandet, som også ofte stenger/setter opp kolonne ved uvær. Da ville det ikke bli noe Nordkapp-tur på oss, og hva skulle vi med leielbil i Alta. Mange usikre momenter, og jeg kjente jeg var noe stressa i forhold til om dette ville gå som planlagt.
Nå skulle alt vise seg å gå ganske smertefritt. Google maps hadde en annen tidsperegning enn oss (og ja, vi holdt fartsgrensene), og det kunne se ut som om vi kunne rekke kolonna fra Honningsvåg kl 11.
Vi ankom kl 11.04. Og til info: Kolonna går ikke fra "sentrum" av Honningsvåg, den går kun 12km fra Nordkapp. Ja, ja. Da ble vi først i køen om ikke annet. Trodde vi. Helt til det kom veltende inn 3 fulle busser med turister sånn 11.50ish. Og bussene skule visst kjøre først. Vind, og +2 grader.
Men vi fikk nå en flott tur ut på Nordkapp. Veldig moro å ha vært der. Føltes litt som når man er på Prekestolen... "Nå har man vært der". Kjøpte oss en vaffel og kakao, og såg på fotoshoot-kaoset ute ved globen. Ganske komisk i grunnen. Tidvis hørtes banning og steiking ang mangelfullt kø-system der ute... ;)
Etterpå kjørte vi innom både Skarnes og Gjesøya. Flotte fiskevær begge to. Tok masse bilder. Ca 3 timer kjøring tilbake.
Slitne, men fornøyde da vi kom tilbake til hotellet!
Hjemreisedag:
Tirsdag hadde vi tidlig fly kl 9.13. Ble hentet av samme taxi, samme sjåfør. Vil tro det er kun denne ene maxitaxien her oppe. ;) Fly fra Alta, via Tromsø, Oslo, så Kjevik. Landa kl 15.30.
Oppsummering:
En flott tur. Utrolig innholdsrik og variert. Fin langtur som de fleste skal kunne klare å gjennomføre. Samene er gjestfrie så det holder. Vi må nok opp igjen hit en gang. Kan anbefales! :)
