Reinsdyrjakt 2014

Også i år fikk jeg muligheten til å bli med min bedre halvdel på reinsdyrjakt. Første gang var i fjor, og jeg har aldri opplevd maken til magisk øyeblikk i det vi gikk på en flokk med ca 40 dyr. Det ga mersmak! Når anledningen bød seg i år var jeg derfor ikke vanskelig å be. Det var heller ikke min søster, som aldri hadde vært på reinsdyrjakt før. Eller jakt i det hele tatt. Etter jobb fredag ettermiddag, var til slutt bilen pakket og klar. Målet for helga var Fyresdal, og vi hadde en 2, timers kjøretur foran oss. Deretter ventet ca 1 times gange inn til DNT-hytta Hovstøyl.

Lørdag morgen dro vi ut ca 8.30. Vi holdt oss oppe i høydene. Mye folk i heia; rypejegere, reindyrjegere, sauesankere og noen turgåere. Med andre ord mye folk i fjellet. Herlige høstfarger, og flott vær. Og en haug av skudd. Andres skudd. Etter 10-11 timers jakt ga vi oss for dagen, og vente tilbake til hytta.

Dagen etter var det nye muligheter. Kom oss avgårde kl 8.30 også denne dagen. Strålende sol, og god høstluft.

Vi kom oss opp i høyda, og brukte god tid på å speide utover terrenget. Det var usedvanlig stille i heia, i motsetning til i går. Gikk litt videre innover. Satte oss på nytt og speida. Ingen dyr å se... Gikk enda litt videre... Satte oss igjen... Speida... Lenge... Byttet på kikkerten. Og der... langt i det fjerne... Hva var det? Et 30-talls hvite steiner??

Det var ikke steiner. Det var reinsdyra, gitt! De beveget seg gjennom dalen, langt der nede. De var langt unna oss, ca 500meter. Og vi hadde vinden i ryggen, ikke bra. Fordelen var at vi var at vi var såpass høyt oppe. Da var det bare å forflytte seg så raskt og lydløst som mulig. Adrenalinet steig, det gjorde pulsen også. Og kondisen (eller mangel på) fikk kjørt seg! ;) Vi kom oss over på neste topp. Søren. Hvor ble de av?? Videre over på neste topp. Mannen ledet an, og vi jenter hang på etter beste evne. Vi stoppet opp igjen. Ingen dyr å se. Tiden stod stille. Hvor ble de av?? Så skjer det. Den lyden av et 30-talls dyr i bevegelse er helt unik. Tiden stod stille. For der kom de! Opp mot toppen, 30-40 meter fra oss! Da var det bare å legge seg ned!! Vanligvis knipser jeg i vei. Denne ganga ble jeg liggende blikkstille med kameraet i hånda - i frykt for å ødelegge øyeblikket. Min søster hadde heldigvis på Go-pro kameraet og fikk filmet en del av øyeblikket:

Dyrene beveget seg rett forbi oss. Lyden og synet er helt ubeskrivelig. Tiden står virkelig stille. Det er dette som gjør de mange timer på leit verdt hvert sekund. Innen formiddagen var omme var dagen perfekt:

Så begynte jobben med slakting og bæring.

Vi var langt inne på heia. Først 7 timer etter at dyrene ble skutt ankom vi bilen, passe slitne. Men jeg må bare innrømme det. Det finnes ikke noe bedre enn dette. Det neste må jo bli å ta jegerprøven selv. ;)