Det ble en fin tur inn til hytta. En voksen bruker vanligvis 20-30 minutter. Vi brukte vel nærmere en time. ;) Minstejenta skulle vise veien, og ikke inst plukke blomster på veien inn. Myr, gjørme og små lilla blomster i skjønn forening. Kos! Vel fremme på hytta kom imidlertid tåka. Vi ventet og ventet. Når kommer helikopteret? Ved 17-tiden kunne vi endelig høre lyden av et helikopter som nærmet seg. Både små og store var spente. Arbeidsfordelingen var vel gjennomarbeidet i forkant. Med folk på plass både på lastested og ved hytta kom imidlertid kort tid etter kontrabeskjeden: Det måtte utsettes nok en gang. Tykk tåke kom plutselig sigende innover fjellheimen. Både små og store måtte erkjenne skuffelsen, men det var lite å få gjort med det. Dagsturen ble til overnattingstur, med håp om bedre vær og nye muligheter. Etter en hyggelig kveld med både Idiot, Spar Dame, og TiTusen våknet vi til sol, stort sett blå himmel, og ikke minst; God sikt. Før vi hadde rukket å innta frokosten kom beskjeden; I dag var det tilsynelatende ok vær for helikopterflyvning. Vel. Ting tar likevel tid. Det hjelper lite med klar himmel på fjellet, hvis det er tåke der hvor helikopteret skulle ta av. Tåke betydde enda mer venting. For å få tiden til å gå tok noen av oss en aldri så liten tur ut på rypejakt.
Jeg jakter ikke selv. Enda. Men jo mer jeg har vært med, jo mer overbevist blir jeg om at jegerprøven MÅ tas. Så den SKAL tas. Jeg vet bare ikke helt når. ;)
Gutta hadde hatt en tur ut dagen før, og fått en flott orrhøne. I dag var det imidlertid stille på fjellet, og lite (dvs ingen) fugl å se. Vi ruslet rolig rundt på fjellet, mens Flekken gjorde jobben med å søke gjennom terrenget. Et herlig syn. Han storkoste seg. Det samme gjorde jeg.
Lite gir mer ro og avkobling enn en tur på fjellet.
Vel. Roen og avkoblingen skulle brått snu. Ny telefon om at helikopteret var på vei. Vi måtte være klare om 15 minutter. Da var det bare å returnere til hytta. Vel fremme rakk vi såvidt å få igjen pusten, før lyden av helikopteret kunne høres i fjellheimen. Så fulgte timer med jobbing, før vi begynte på hjemveien i 15-tiden. Da var både mobil og speilreflekskamera tomt for strøm. Det hadde det forsåvidt vært hele dagen, til min store fortvilelse. ;) Jeg som vanligvis tar haugevis med bilder... Denne gangen ble det derfor mindre bilder enn vanlig. Men hva gjør vel det når man har en svoger som låner ut mobilen? Håper alle har hatt en strålende helg. Nå er vi klare for en ny uke her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar