søndag 16. november 2014

Hyttetur på Bjørnevasshytta i Valle!

Fredag ettermiddag, en helg i midten av november, ble bilene fylt med unger og utstyr. Søstrene ville på tur. Ungene gledet seg også stort, og var veldig spente på hvilken hytte vi skulle på denne ganga. De er vant til å bli tatt med på DNT-hytter, og hyttetur på ukjent hytte er alltid stas. Med skiboksen fylt med akebrett bar det til fjells.

Det var allerede mørkt da vi ankom helgas oppholdssted: Bjørnevasshytta, en av DNT Sørs hytter. Etter en runde rundt hytta for å finne hovedinngangen (og riktig nøkkel), i surt regnvær, var det bare å beholde yttertøyet på da vi kom inn. Iskaldt! Men, etterhvert fikk vi varmen i hytta, og hele gjengen kunne nyte en sen, men god middag.

Stemningsfult på Bjørnevasshytta

Dagen etter stod vi opp til en skikkelig kald gråværsdag, med vind, regn og tåke. Minstejenta og jeg tok turen ut for å prøve å finne bekken og få hentet inn noe vann. Det er nok ikke hver dag at en jente i rosa prinsessekjole og regnjakke henter vann på Bjørnevasshytta. Men, er man i prinsessealder, så er man i prinsessealder... ;) To fulle bøtter, og en stk stolt jente. Den friske lufta gjorde godt.

Prinsesse henter vann i bekken
"Nå skal vi på tur!" ;) Selv vi voksne måtte innrømme (vi sa ikke noe om det til ungene) at i dag frista det ikke spesielt med noen langtur. Men, å sitte inne en hel dag med 4 unger... Vel, konklusjonen ble at vi uansett måtte ut å få noe luft.

Etter en halvtimes påkledningskaos var alle klare; 4 unger, to voksne, og hunden. Sånn. Hvor skulle vi gå, tro? Ut.no var selvsagt allerede studert i  forveien av helgeturen. Alle rutene innebar at en del høydemeter måtte unnagjøres. Ikke akkurat det som frista mest i dette været.

Vi la i vei. Opp, gjennom hyttefeltet. Bomtur. Havna i tunet på ei forøvrig veldig fin hytte. Men, stien stoppa imidlertid der. Tilbake igjen.

På tur i eget tempo... 

Ingen av oss holdt særlig høyt tempo. Enkelte holdt imidlertid veldig lavt tempo. Dette kom til å ta tid. Etter noen iherdige forsøk på å øke motivasjonen hennes, innså jeg snart at dette ikke var dagen for tur.

Noen dager han man rett og slett ikke lyst til å ut på tur...

Kroppsspråket taler sin sak. "Jeg vil ikke på tur i dag!" Måtte jo bare le til slutt. Jeg kunne jo ikke annet enn å være enig. Surt, vått og kaldt. Dermed snudde hun og jeg. De andre fortsatte oppover, mens vi ruslet ned en liten tur til vannet like ved hytta.

Skikkelig ruskevær!

Kvelden gikk med til brettspill, kortspill og laging av ungenes favorittmiddag; pølse og potetmos, hjemmelaget, vel og merke. Fin kveld.

Dagen etter våknet vi til snø! Det var hjemreisedag, men rydding og utvask av hytta stod for tur, så det var nok av tid for ungene til både å bygge snømann og til å ake. Før all snøen ble endevendt av små barnehender fikk vi voksne tatt noen bilder av hytta. Er den ikke flott?

Strå i vinterdrakt...

Hytta består av en vandredel og en utleiedel. Sistnevnte er verdt et besøk. Tømmervegger og god stemning. Likevel nytt, moderne og funksjonelt kjøkken. Mer info finnes på www.dntsor.no. Det var dagens reklame. ;)

Mens vi venter på sommeren...
Utsikt mot utleiedelen av hytta.


Vakkert!

Vel. Det ble ikke tilbakelagt distanse som ble mest minneverdig fra denne turen. Den første snøen, den vil nok imidlertid bli husket!

Det er ikke mengden snø som teller...

Snømann med strå... ;) Takk for en flott helg! 










lørdag 8. november 2014

På avstand...

På avstand er jorda blå og grøn
Med snø som ei dundyne
På avstand der møter himmel hav
Og fuglane kvitrar vagt


tirsdag 4. november 2014

søndag 2. november 2014

Øyet som ser...

I dag startet søndagsturen like utenfor døra. Yr meldte regn, regn og atter regn, så noen stor ekspedisjon ble det ikke. Det ble imidlertid en deilig to timer lang tur sammen med 8-åringen. Godt tøy, vanntette sko, og allverdens med tid gjorde at det ble en deilig tur for både mor og barn. 

Høsttur til Årdalsknapen, 762moh.

Høsten er en fantastisk tid for tur. En fin oktoberdag tok jeg turen til Årdalsknapen, et flott utsiktspunkt på 762moh i Bygland kommune. Jeg staret turen i svingen ved Neset Camping, på ca 200moh, og klokken hadde akkurat rundet 12. Jeg hadde pakket med meg en lett dagstursekk med niste, drikke, og noe å sitte på. Vindtett bukse og en ekstra genser ble også puttet i sekken, da det ofte blåser på toppen. Litt vind skulle ikke hindre en deilig lunsj i frisk fjelluft. Ja, og så hunden da. Hunden var jo selvsagt med, overbegeistret for topptur! Hunden ble utstyrt med GPS-peiler, jeg fikk sekken på ryggen. Vi var klare. Da var det bare å begynne på stigningen.