Min mann var på reisejobb, så det var kun meg og ungene hjemme. Vi hadde invitert med en kompis av eldstemann, og det var tydelig at spenningen var stor blant alle tre! Det samme gjaldt for meg. Nytt telt hadde ankommet for få dager siden, det hadde jeg ikke rukket å ta ut av plastikken en gang. Nå skulle jeg altså montere det på egenhånd, i mørket, i vind og snøvær.
Vel. Bilen ble fylt til randen: Telt, liggeunderlag. Liggeunderlag, ja. Hvor var nå de?? Ups, jeg hadde glemt det ene på arrangementet vi hadde vært på tidligere på kvelden. Jaja. Vi har da andre, tenkte jeg. Da får vi klare oss med de. 4 liggeunderlag, 8 skinn, puter, hodelykter, diverse mat og godis, varmt tøy, ved... Kunne vi ha glemt noe da?? Hunden. Hvor i alle dager skulle hunden få plass??
Etter en times lett jogg rundt i huset var bilen pakket og klar (og fylt til randen). Hvorfor ikke unne seg litt luksus når man har mulighet? Hunden fikk bli hjemme denne gangen.
Jeg hadde heller ikke rukket å dra på befaring i forhold til teltplass. Det ville jo helt klart vært en fordel. Men, jeg visste sånn i grove trekk hvor jeg antok det ville være greit. Ca 500m fra huset var vi fremme, og jeg kan ikke si annet enn at stedet var perfekt! Nydelig utsikt ut over vannet, og bar, flat(!) bakke under et tre hvor teltet kunne stå. En ypperlig bålplass. Her var det bare å begynne å pakke ut.
Jeg hadde vært lur nok til å ta med en pose ved hjemmefra i frykt for å måtte bruke hele kvelden på å få liv i bålet. Ja, og tennbriketter (fy, fy, jeg vet, men hva gjør man ikke for at det skal bli suksess en sen tirsdag kveld). Når jeg så sa til ungene at de kunne ta ansvar for å rigge til bål, fyre opp, og sanke mer ved tror jeg samtlige vokste en meter i høyda. Superstolte! Min tanke var jo at da holder de seg aktive, mens jeg gyver løs på teltet. Jeg kunne jo ikke bruke hele kvelden på det, jeg hadde jo lovet både pølser og marshmallows på bål!
Så var det dette teltet da. Min mann hadde for lenge siden sett seg ut et telt fra Helsport. Ikke et hvilket som helst vintertelt, men Patagonia. Utviklet av polfarer Børge Ousland. Når vi var så heldige å finne det på januarsalg, måtte selv jeg gi etter. Vi skal jo gå Finnmarksvidda på langs i vinter, så vintertelt måtte vi ha.
 |
| www.helsport.no |
Nå lå det der foran meg. Det hadde til og med doble stenger for å tåle mer uvær. Praktiske finesser både her og der. Men i vinden og i mørket var det ikke så lett å få oversikten på hva som var hva. Etter litt knoting med lange og korte stenger var imidlertid teltet rigget og klart! *Stolt!
 |
| Klare for natt i naturen! |
Ungene hadde fått god fyr i bålet for lengst. Etterforsyning med ved hadde ankommet (ja, jeg vet, luksus - igjen, men det skyldes behov for bilberging dfad vi kjørte oss fast i et gjørmehull, så når svigers først var der...). Pølser og marshmallows ble grillet om hverandre, og lyden av spente, forventningsfulle unger hørtes nok lang vei. Må jo innrømme at jeg koste meg ganske mye jeg også!
 |
| Bålkos med utsikt! |
Planen var å få plass til tre unger og meg på langs i teltet. Slik ble det ikke. Ungene hadde andre planer. ;) For mine unger var dette andre gang de skulle sove ute en vinternatt. Jeg hadde tatt med doble soveposer til de, i frykt for at de skulle fryse. Pute var tatt med i håp om at det skulle bli lettere for de å sovne. De la seg iført ullundertøy, ullsokker, og fleecebukse og genser.
 |
| Liggeunderlag, reinsdyrskinn og så sauseskinn. |
Selv hadde jeg med ny vintersovepose jeg tenkte å teste ut denne natten. Skal jeg kunne sove i den i telt på Finnmarksvidda i -10 grader i vinter, burde det i alle fall gå greit en natt i -1,
Jeg gadd ikke styre med å flytte alle skinnene på nytt, så jeg la meg med kun med et gammelt militært liggeunderlag under soveposen. Ullundertøy, gode sokker og lue.
Sånn. Da var det bare å prøve å sove. Fryser ungene? Hvor lå nå den lua? Har jeg strøm nok på mobilen så vekkerklokka virker i morgen tidlig? Eller kommer vi til å forsove oss? Vinden ulte, og snøen pisket til tider på teltduken. Ganske så hyggelig i grunnen. Men, jeg måtte innrømme det. Det var kaldt under meg. Soveposen var super, det skulle jo bare mangle, med en ekstremtemp på -40.... Men liggeunderlaget var foreldet og lite effektivt mot kuldegrader fra bakken. Vel, vel. Tror jeg sovnet "godt" sånn i 02.30 tida. Da hadde jeg sjekket små barnekinn flere ganger, og de sov godt og kjentes ut til å ha det bra.
 |
| Teltplassen dagen derpå. |
Begeistringen var stor. Dette hadde vært KJEMPEGØY! Samme dag kom spørsmålet om når vi kunne gjøre dette igjen? Hvem vet, nå har vi teltet, og man trenger slettes ikke dra på langtur for å gi barna en god turopplevelse!
